De svakeste barna krever mest!?
Noe av det mest utfordrende som barnehåndballtrener er å håndtere én gruppe bestående av alt fra supergode, til helt ferske håndballbarn. Jeg har snakket med trenere som synes det er direkte umotiverende å trene de svakeste, mens andre mener de dårligste faktisk ødelegger utviklingen for de «beste» barna. Jeg har dykket ned i utfordringen for å finne mulige løsninger.
ClausHansen, tidligere talenttrener for DHF, har jobbet frem mange av verdens største håndballtalenter. Claus brenner for å gi alle barn like muligheter for å lykkes, men innrømmer at det ofte er de «dårligste» barna som krever mest.
«Ingen skal være hverken de beste, eller de dårligste på alle treninger!»
Differensiering av nivå på trening er tidvis en nødvendighet for at barna skal utvikle seg. Claus presiserer at en viktig suksessfaktor for trivsel og utvikling er at ingen barn skal være hverken de beste, eller de dårligste på hver trening.
Samtidig er det mange barn som reagerer på negativt på differensiering. De fleste skjønner utmerket hvor i hierarkiet de står når får tildelt sin plass på tredjelaget. Mange lag deler inn barna i et første, andre og tredjelag i ung alder. Ofte er de beste trenerne tilknyttet førstelaget, som i noen tilfeller også trener mer enn de andre barna.
For å gjøre en ting klart, dette er noe jeg (red. Bjarte), personlig er stor motstander av!
Claus er tydelig på at det skal være barnas interesse som skal avgjøre hvor mye de trener– ikke dagens aktuelle ferdighetsnivå. «De spillerne som er dyktigst i 9-15 årsalderen er ofte best på grunn av større treningsmengde, eller på grunn av fysiske fordeler» sier Claus.
«Vi voksne avskjærer mange barn muligheten, til å finne ut hvor gode de kunne ha blitt, fordi vi vekter det øyeblikkelige nivået høyere enn det langsiktige potensialet.»
Hvordan motvirke opplevelsen av differensiering?
Det finnes noen virkemidler for å minske barnas opplevelse av differensiering.Claus har noen grunnprinsipper alle lag bør ha i hver trening.
- Alle barna skal være sammen når treningen starter, og når treningen slutter. På denne måten skaper vi en følelse av at alle barna er en del av gruppen, uansett ferdighetsnivå.
- Det er viktig at den dyktigste treneren møter og trener alle barna. På denne måten får alle den samme oppmerksomheten, og dermed samme mulighet til å utvikle seg.
ChristianBerge mener ros er et undervurdert virkemiddel. «Barna er på trening for å bli sett, og ros bidrar til trivsel, er motiverende, og gir mot til å løse oppgaver sammen!»
